Materialbasert kunst: Mitt bananprosjekt – et utvalg
Jeg lager kunstobjekter av hverdagslige ting og avfall som er beregnet på å bli kastet, i dette tilfellet bananskall, et organisk, lett nedbrytbart avfall.
Bak ligger et ønske om å se etter skjønnhet i nære og kjente ting. Materialet i seg selv rommer også aktuelle temaer, blant annet ressursbruk, gjenbruk og produksjon av mat.
Bananskall krøller og bukter seg når det får tørke i luft uten annen påvirkning, de blir til fantasifulle former. Fargen blir dyp brun, nesten svart, og vakre strukturer kommer til syne i overflaten under tørking. Det minner om jord, om maten vi spiser og trenger, eller som vi mangler, og om at dette er en del av alt organisk som brytes ned i et kretsløp. Idéen har vært å utforske materialets iboende egenskaper underveis mot et kunstnerisk uttrykk. Gjennom prøving og feiling, og fomling, har materialet ledet meg til en variasjon av verk.
Dette verket har fått navn etter vår mest kjente banantype: Musa x paradisiaca
150x200x10 (2025)
Nedenfor: Menasjeri II, en vegginstallasjon ca. 140x200x15 / 2025
Materialbruk er i hovedsak tørkede bananskall fra spiste bananer de siste 2-3 årene. (Ja, jeg har spist mange bananer de siste par årene, andre har også hjulpet meg. Det har gått langsomt, og det var fint.)
Med inspirasjon fra Arte Povera-bevegelsen bruker jeg «simple» materialer: bananskall, fyrstikkeske, blomsterwire, hylleknekt, bambuslokk.



Detaljer fra Menasjeri II
Nedenfor: Uten tittel, 50x50x15 / 2026






